En liten party-pooper der altså.
Begrepet innovasjon forbindes ofte med moro, fri eksperimentering og autonome grupper som jobber med spennende nye produkter. Men ekspertene er tydelige på at hvis innovasjon skal gi resultater, må det styres og settes i system. Selv om man prøver å få til en kultur hvor det å mislykkes er OK, så er det ikke absolutt alt som bare kan settes på læringskontoen. Mangelen på struktur og styring kan lede til kostbare feil som rett og slett må kalles tabber.
Kompetanse er et nøkkelord. Som leder må du vite at du har rett kompetanse på plass før du åpner opp for eksperimentering med nye produkter og tjenester. De store amerikanske selskapene drar nok eliteorienteringen for langt etter norsk tradisjon og arbeidsmiljøregelverk, men kompetanse er likevel noe som ledere må vurdere nøye når de skal sette opp fungerende innovasjonssystemer. Å etablere tverrfaglige team er ikke tilstrekkelig hvis teamet mangler prosesslederkompetanse som kan trekke arbeidet framover og sørge for at medlemmene leverer det de lover.
Det neste momentet handler om ærlighet og takhøyde. Psykologisk trygghet er nødvendig for at folk skal si fra om feil før de begynner å koste for mye. Makter din organisasjon å være ærlig nok? Eller er dere som en "stor familie" som ikke klarer å adressere elefanten i rommet fordi det bryter med etablerte snillhets-normer? Det kan være koselig, men det fremmer ikke innovasjon og er dermed direkte skadelig i lengden.
Til slutt kanskje det største paradokset av dem alle; jo flatere organisasjonsstruktur du innfører, jo tydeligere må lederskapet være. Du kan ha så stor forslagskasse du vil, "sette de ansatte fri" og investere i innovasjonsprosjekter, men du kommer ingen steder uten en tydelig visjon og retning.
Ta kontakt med May Britt Fløttum hvis du vil ha bistand med å bygge en struktur for innovasjon som gir målbare resultater.
Innlegget er inspirert av den ypperlige HBR-artikkelen "The Hard Truth About Innovative Cultures" av Gary P. Pisano og Eric Ries sine bøker om Lean Start-Up.